tirsdag 23. august 2016

Korsets seier

I en hver norsk by er det ikke til å unngå. Du vil se to pinner krysse hverandre på enkelte bygg. Enkelte mennesker har dem rundt halsen; korset. I språket vårt har vi ord som korsvei, tankekors og så videre. Hva er det som har gitt et antikkens torturredskap en så opphøyet posisjon? Hva er det som gjør at noen blir provosert ved synet av det, hvor andre igjen finner sin største sjelefred. Høsten står for døren, og med bibelen i våre hender, tenkte jeg at vi kunne stoppe opp ved frelsesverkets klimaks: korset.


"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft". - 1. Kor 1,18



Hvordan?
Korsfestele er en henrettelsesmetode som romerne benyttet for å straffe kriminelle og avvikere. Det
fungerte avskrekkende, underholdende og som straff. Kjeltringen ble naglet opp etter armene og ofte beina. Den korsfestede må ta tåhev for å kunne puste på grunn av stillingen de ble korsfestet i. Derfor døde offrene som oftest av oksygenmangel, tørste eller utmattelse. De ble som regel pisket før korsfestelsen, og det hørte til sjeldenhetene at romerske borgere ble dømt til dette.




Jesu død
I det nye testamentet ser vi hvordan verdens frelser dør på et kors. I tre år har han gått rundt og forkynt evangeliet, helbredet syke, talt til rette, samtalet, vært sammen med disiplene sine og mye mer. Jødene så ham altså som en potensiell politisk frigjører, og disiplene som Guds sønn (Matt 16,16). Det hele ender i menneskers øyne som en skandale. Jesus blir korsfestet sammen med røvere og dør:


"Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!". Da han hadde sagt det, utåndet han." - Lukas 23,46


Spor i Det gamle testamentet
Jesu død var en stor overraskelse for de aller fleste. Men fantes det noen spor i det gamle testamentet som peket frem mot dette? I 5. Mos 21,23 står det at "(...) den som blir hengt opp(på treet red.), er forbannet av Gud. Isak ble også nesten ofret av Abraham på Moria-berget, som er samme sted som hvor tempelet i Jerusalem stod. Abraham slapp å ofre sin, på det tidspunkt, eneste sønn(1. Mos 22). Tredje mosebok er på mange måter en instruksjonsbok til prestene. Her etableres det en offerkult, hvor dyr og mat blir ofret til Gud til soning for menneskenes synd. Dette fungerer også som et frempek mot den ultimate forsoningen som skulle skje ved Jesu død.


Det nye testamentet
I det nye testamentet ser vi Jesus bli presentert som Guds offerlam(Joh 1,29). I offerkulten i det gamle testamentet, ble et lam ofret for folkets synd på den store soningsdagen. Lik som lammenes blod renset for synd i GT, renser Jesu blod oss for vår synd når vi tror på Ham.


"Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, Hans sønn, renser oss for all synd." - 1. Johannesbrev 1,7(b)

Undrende er det hvordan Herrenes Herre og Kongenes Konge kom til vår jord. Ikke i slott, men i en stall, ikke i rikdom, men fattigdom. Ikke endte Han på en stor trone i et slott hvor han hersket over hele verden, men på et kors. Forbannet av Gud og av mennesker, i vårt sted. Dette er mysteriet; hvorfor ville Jesus, Guds sønn fra evighet av, dø for meg og deg? Hvorfor ville Han stå i vårt sted og ta Guds brennende vrede over synd? Fordi Han elsker sin Far, Gud. Fordi Han elsker oss.


"Gud viser sin kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss, mens vi enda var syndere" - Romerne 5,8

"Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss."           - 1. Johannesbrev 3,16

"For Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelsen da Han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre" - Galaterne 3,13


Frelse
Så har Gud altså strukket ut Sin hånd til oss, og kalt oss til omvendelse og tro på Ham. Jesus har betalt straffen, og gitt oss arverett med Ham. Fremfor en hellig Gud er det ingen av oss som stiller med noe fortrinn. Jeg er en kristen fordi jeg er ond, fortapt og trenger frelse. Gud stiller oss på valg; et enten, eller. Nettop derfor kan menigheter løfte opp korset, og pryde seg med et henrettelses- og torturredskap. Nettop derfor kan du, og jeg, bli forsonet med Gud gjennom Jesu død på korset.




Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!


Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned.


Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!


- Hans Adolf Brorson




onsdag 3. august 2016

Johannesevangeliet

Johannesevangeliet blir ofte anbefalt som ei god bok å starte i hvis man ikke har lest i bibelen før. Det kjære bibelverset "For så høyt har..." er fra denne boken. Kanskje er det fordi dette evangeliet fokuserer så mye på Jesu person. I dette evangeliet finner vi mye informasjon som vi ikke finner i de andre. Der hvor Markus kan sies å ha et høyt tempo med mange lite utdypede situasjoner etter hverandre, har Johannesevangeliet et mye saktere tempo. Vi får et innblikk i Jesu bønneliv. Vi får også høre samtaler med mennesker som er nysgjerrige på hvem Jesus er.


Forfatter
Dette evangeliet tilskrives Johannes. Johannes var en av disiplene til Jesus. Han var en av de tre nærmeste, sammen med Peter og Jakob. Han blir ofte kalt kjærlighetens apostel. I Johannesevangeliet tales det om "Han som Jesus hadde kjær"( 13,23, 20,2, 21,7 og 21,20). Johannes er også forfatteren av Johannesbrevene, og Johannes åpenbaring. Noen som stiller seg kritisk til kirkehistoriens akkreditering av Johannes som forfatter, mener at det er Lasarus som ble vekket opp av de døde i kapittel 11. Dette menes fordi Jesus var svært glad i ham (11,3), og at ordene om disippelen som han hadde kjær ikke dukker opp før i kapittel 13,23.


Johannes var en av Sebedeus-sønnene. Han var nidkjær på Jesu vegne, og sa følgende en gang Jesus ble avvist av Samaritanerne:


"Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: "Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?" Lukas 9,54


Det var altså en sterktroende mann som mente seg å kunne kalle ned ild fra himmelen til straffedom for avvisningen av Jesus. Det gikk heldigvis ikke slik som de spurte om. I Markus 3,17 blir Sebedeus-sønnene også kalt for tordensønnene. Sebedeus-sønnene var ikke beskjedne, og ba også om å få sitte ved Jesu høyre og venstre side i himmelriket (Mark 10,35).


Stil 
Johannes bruker samtaler, misforståelser, ironi og symbolsk språk i sin skrivemåte. Som nevnt ovenfor er maler Johannes samtaler og scenene mye mer ut enn f. eks Markus. Mye av talene til Jesus i de andre evangeliene finner vi ikke igjen i Johannes, og omvendt. Det er bare en eksorsisme i dette evangeliet. Budskapet er dualistisk, og tegner et klart skille mellom verden og de som er disipler av Jesus.


Budskap
Begynnelsen er svært vakker og poetisk i formen. Det spiller på 1. Mosebok sin start med all dets tyngde, og forteller oss vakre, store sannheter om Gud og Jesus:


"I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
i Ham, var liv,
og livet var menneskenes lys" Joh 1,1-4


I kapittel tre og fire får vi blant annet to lange samtaler med Nikodemus, og en samaritansk kvinne. Videre får vi sannheter om Jesus, og en scene i kapittel seks som kumilerer i følgende ord av Jesus i vers 53-55:


"Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk"


Her ser vi hvordan Jesus setter tilhørerne på spissen. Her gjelder bare enten, eller. Med tanke på hvor nøye jødiske skikker var på håndtering av døde mennesker og blod generelt, vil det for ikke-troende jøder å bli bedt om å spise et menneskes kjøtt og blod, vekke anstøt. I kapittel 10 så kommer en rekke Jeg-er utsagn. Her sier blant annet Jesus at han er porten til frelse, den gode gjeteren og at han er Guds sønn. I 2. Mosebok kapittel 3,14 sier Gud når Moses spør om hans navn: Jeg er den jeg er. Når Jesus bruker ordene Jeg er, så spiller det på disse strengene. 


Videre så vekker Jesus opp Lasarus i kapittel 11, og begynner etter sitt inntog i Jerusalem. Her males selve skjærtorsdagsscenen ut, og den varer fra kapittel 13-18. Det er hele fem kapitler viet til denne enkelthendelsen. Så følger lidelseshistorien med en lengre dialog med Pilatus som vi ikke finner i de synoptiske evangeliene. Tomas tvileren kommer i kapittel 20,24-31, hvor Jesus sier at salige er de som ikke ser, og likevel tror. Evangeliet slutter med en seanse hvor disiplene er gått tilbake til fiskingen. Han viser seg for dem på stranden, og spør Peter tre ganger om han elsker ham. Boken avsluttes med at det ikke ville være nok bøker til å skrive ned alt Jesus hadde gjort; ingen bøker kan romme Gud. 


Johannesevangeliet, meg og deg
Johannesevangeliet stiller oss på valg. Velger du Jesus, eller ikke? Ønsker du å velge verden, eller Jesus? Vi får et dypt innblikk i Jesu tanker, bønneliv og samtaler som ikke de andre evangeliene gir i samme grad. Jesus vasker disiplenes føtter, og sier at den største av oss, skal være alles slave (Kapittel 13). Ønsker vi å gå igjennom porten, spise livets brød og høre stemmen til gjeteren? Vi utfordres og gledes over denne boken med Guds ord.


"Slik som Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 - Joh 3,14-17








Videre lesning: 

D.A Carson: The Gospel according to John. 






lørdag 30. juli 2016

Evangeliene i det nye testamentet - Lukas

Det er sommer og ferietid for mange nå. Det er godt å hvile. Gud selv hvilte på den syvende dagen, og begrunner sabbaten slik i 2. Mosebok 20,11: "For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Vi skal i dette innlegget se litt med et fugleblikk på Lukasevangeliet. Målet med dette er å la oss undre over vår Gud i takknemlighet og glede over Hans storhet og kjærlighet for oss og for deg.


Legen og historikeren som ble møtt av Jesus
Lukas var en mann som var i følget rundt Paulus. Han er forfatteren bak dette evangeliet, og Apostlenes gjerninger. Bøkene er skrevet på bestilling av en rik mann som heter Teofilos( 1,1-4). I en tid hvor hverken boktrykkere og papir fantes, var bøker svært kostbare. Bøkene i det nye testamentet er skrevet på garvet skinn eller papyrus. I Apostlenes gjerninger kan vi se at Lukas var en del av reisefølget rundt Paulus. Av og til så skifter forfatteren sitt ordbruk fra de til vi. Plutselig er forfatteren en del av historien! Dette gjelder spesielt kapittel 16 i Apg.


Lukas er en mann med sterke kvaliteter. Han blir kalt lege i Kolosserne 4,14, og skriver som en nøye historiker. Kommentatorer sier at gresken hans er blant det mest sofistikerte i NT, noe som peker i retning av at han var en høyt utdannet mann. Hva er det så Gud ønsker å formidle til oss gjennom Lukasevangeliet? La oss nå se litt på innholdet.


Innhold og struktur i evangeliet
Den 24 kapitler lange boka starter med en innledning om hvorfor boka skrives, nettop for å forsikre Teofilos at det han har fått opplæring i, er pålitelig( 1,4). Videre så kommer noen historier fra Jesu barndom, og før Jesus blir født. Dette er sjeldent stoff i NT, og det nære slektskapet mellom Døperen Johannes og Jesus, blir synlig. I kapittel tre befinner vi oss i Jesu voksne liv, og vi får høre om Jesu dåp, samt slektstavle. Hos Lukas gjør han et poeng av å trekke denne linja helt tilbake til Gud selv, hvor hos Matteus går den tilbake til Abraham.


I Lukasevangeliet utfordres vi til en radikal etterfølgelse av Jesus. Herlighetsteologi har dårlige kår her, da det sies mye om penger. Dette er noe av det som har inspirert "the social gospel"-bevegelsen, og som blant annet hadde en populær bok for noen år siden i Shane Claibornes bok The irrestible revolution. Denne bevegelsen fanger opp sentrale elementer i Lukasevangeliet, men ender opp med å tone ned eller ta avstand fra sentrale elementer i vår tro som f.eks hva synd er, fortapelseslære, lederskap i menighetene etc.


Vi utfordres i Lukas som sagt på hvordan vi lever livene våre. Her kommer en liten liste.

1. De rike får verop( ve=forbannelse), og de fattige får en saligprisning( 6,20-26).
2. Ikke vær bekymret for morgendagen, Gud forsøger deg. ( 12,22-34)
3. Prisen for å følge Jesus. (14,25-35)
4. Den rike mannen og Lasarus, rik/fattig-kontrast. Betydningen av å høre Ordet. (16,19-31)
5. Den rike mannen som ikke makter å oppgi alt for Jesus, (18,18-30) og Sakkeus som makter det! (19 ff.)

Dette er bare noen eksempler.


Kvinner og hedninger har en fremhevet plass i boka. Romere som var forhatt av mange jøder, ble troseksempler, og samaritanere som også jødene mislikte, ble trukket frem i positivt lys. Med tanke på tiden boka er skrevet i, har kvinner en særs fremtredende rolle. Dette er viktig, og vi som kirke må løfte frem det vakre i begge kjønn. Dette er viktig å stå på i en tid hvor kjønn gradvis blir en abstrakt størrelse, og ikke en fysisk.


I alt dette må vi ikke gjøre enkelte konklusjoner som en kan komme til hvis vi går bort fra prinsippet Ordets inspirasjon. Lukas er ikke en moderne frigjøringsteolog, og Lukas egentlige mening ligger ikke "bak teksten". I momentet som kommer fra de sterke oppfordringene til etterfølgelse og radikalitet, må man ikke miste hodet i det. Målet med boken er å forsikre Teofilos( og oss) om at det han har fått opplæring i, er pålitelig.


Jeg vil oppfordre til å lese hele Lukasevangeliet i et strekk. Gud velsigne deg, og måtte Han virke i deg til frelse til Hans ære.


 



søndag 19. juni 2016

Evangeliene i det nye testamentet - Markus

I forrige innlegg så vi på noen kjennetegn med Matteusevangeliet. Vi så at det er strukturert med fem taler, fokuserer på Jesus som oppfyllelsen av skriftene. Evangeliet startet med en ættetavle som trakk linjene tilbake til Abraham, og avsluttet i et klimaks hvor vi befales å ta evangeliet til hele verden.


I dette innlegget skal vi ta for oss Markusevangeliet. Dette er det korteste, og består av 16 kapitler. Hvis du setter deg ned og leser gjennom evangeliet i en helhet, så merker vi med en gang at det er et høyt tempo i evangeliet. Det er mange hendelser som skjer, og hyppige skifter i lokaliseringer. Vi finner ikke de lange talene som i Matteus som bretter seg ut over flere sider. Som en bekjent av meg gjorde meg obs på, går ordet "straks" igjen hele 30 ganger, sammenlignet med Matteus hvor det dukker opp 17 ganger (Matteusevangeliet er rundt 50 % lenger enn Markus).


Hvem er Markus?
Hvem er det som har skrevet denne boka? Markus er jo ikke en av apostlene, så hva kan vi vite om ham? Det er snakk om Markus med tilnavnet Johannes. Han var med Paulus og Barnabas på en av misjonsreisene, og var Barnabas´ fetter (Kol 4,10). Han var kjernen over en strid mellom Barnabas og Paulus, på grunn av at han ikke fullførte den første misjonsreisen. Striden ble så bitter at Paulus og Barnabas skilte lag(Apg 15,36-41). Markus hadde et nært forhold til apostelen Peter, som kaller ham hans sønn i 1. Peter 5,13. Undrende over disse linjene kan vi si at Markusevangeliet kanskje har sitt utspring i apostelen Peter.


Rett på sak
Markusevangeliet starter på følgende måte:

Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn. 

Videre i det første kapittelet blir Jesus døpt av Johannes, og starter sin gjerning. I Lukas og Matteus har vi barndomsfortellingene, men hos Markus er det rett på sak i Jesu gjerning. Vi ser at Markusevangeliet har mer fokus på Jesu handlinger, enn ord. Med det menes bare at det ikke har skrevet ned like mye av Jesu taler, som for eksempel Matteus.


Messias-hemmeligheten
Flere ganger i evangeliet nekter Jesus å gi til kjenne hvem han egentlig er, eller la andre gjøre det(For eksempel 1,34; 1,43-44; 3,10-11; 5,43) Etter Peters at Peter bekjenner at Jesus er Messias, lar Han disiplene vite at Han er det. Resten av menneskene får ikke vite det før etter Jesu død og oppstandelse. Hvorfor Jesus valgte å holde det hemmelig, vet jeg ikke. Det er en hemmelighet for oss. Peters bekjennelse blir på mange måter vendepunktet i evangeliet. Da vet Jesus at de nærmeste, apostlene, vet hvem han er. Etter dette taler Jesus mye mer direkte.


Guds kraft
Evangeliet som vi så ovenfor, fokuserer på Jesu handlinger og tar med et bredt spekter av hendelser. Jesu makt blir derfor et fremtredende element. Han har makt til å helbrede syke. Makt over naturkreftene (Kapittel 4), makt til å lage mat så og si ut av ingenting, makt til å kaste ut onde ånder, makt til å se hva andre tenker.


"Alle var slått med undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde" - Markus 1,22


Evangeliet og oss
Evangeliet avsluttes med Kristi himmelfart og misjonsbefalingen. Det som står igjen etter å ha lest evangeliet, er utfordringen på hvordan du forholder deg til det du har lest. Vi kan si at Markus er mer evangelistisk i formen. Menneskene som blir presentert fremtrer ikke feilfrie; tvert i mot. Peter svikter. Disiplene forstår ikke hva som skjer mange ganger. De er trege til å forstå og trekke linjer. Gud griper inn i livene deres gjennom Jesus med frelse tross alt, fordi han elsker dem. Markus vitner til oss om at verdens frelser er kommet, nå er det presentert for deg - hvordan forholder du deg til det? Ønsker du å få syndene dine slettet ut og bli forsonet med din Skaper, eller vil du ikke ha noe med Han å gjøre?


"Tiden er inne. Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!" - Markus 1,15